Kreative Trøndelag
Byåsen VGS > For elever > Ressursside IKT > Digital dømmekraft > Sosiale medier

Sosiale medier

I dag så er rundt halvparten av Norges befolkning tilknyttet et sosialt medium som Facebook og Twitter. Det at så mange er knyttet til disse sosiale mediene og at samfunnet i større og større grad har blitt digitalt har forandre måten vi kommuniserer på. Selv så opplever du kanskje at du oftere og oftere tar kontakt med venner igjennom disse mediene i stedet for å ta kontakt over telefon?

Men har det noe å si at vi i større grad bruker disse mediene? Og er det noen farer knyttet opp mot dette?

Først og fremst kan man si at vi beveger oss mot en større og større åpenhet på nettet. Hver gang vi lager oss en ny bruker på et nettsted må vi oppgi mye informasjon om oss selv for å opprette en bruker. Du må gjerne oppgi navnet ditt, adressen din, fødselsdatoen din, e-post adressen din, telefonnummeret ditt og kanskje også informasjon om dine venner?

Har det noe å si at du oppgir alle denne informasjonen?

Sosial Markedsføring

Først og fremst kan man tenke over hva disse sidene bruker denne informasjonen til. Flere og flere nettstedet bruker informasjonen de har om deg til å skreddersy hvilke reklamer du blir tilbudt. Facebook har også startet å bruke bilder av deg og dine venner laster opp i reklamene du ser.

Ville du ha godtatt at Rema 1000 hadde krev all denne informasjonen av deg og brukt bilder av deg i sin markedsføring for at du skulle få handle der? Antakeligvis ikke.

Faktumet er at selv om at tjenester som Facebook og Twitter i utgangspunktet virker som gratistjenester, så betaler vi disse når vi bruker tjenestene deres. Vi betaler med å gi fra oss informasjon om oss selv, ved å bruke vår tid på disse tjenestene og på å bli eksponert for reklame.

Tredje-parts utviklere

Bilde av Sean MacEntee

Hvis du ikke har noe imot at nettsiden du bruker informasjonen din til markedsføring og lignende, og i bunn og grunn stoler på disse siden de er så store og antakeligvis ikke vil misbruke informasjonen din og tenker at du ikke har noe å bekymre deg for, så må du tenke om igjen.

På Facebook så er det ikke kun Facebook som får tilgang til informasjonen din. En eller annen gang har du sikkert tatt en quizz, instaler en app eller lignende som har bedt om å få tilgang til profilinformasjonen din. Disse vil da få tilgang til all informasjonen du har lagt inn, selv om du har svært restriktive personverninnstillinger. De vil da få tilgang til all informasjon du har lagt inn på profilen din, alle innlegg du har skrevet, alle innlegg vennene dine har skrevet på veggen din og alle bildene du har lagt ut. Denne informasjonen kan de lagre på sin egen server, og de vil ha all denne informasjonen lagret selv om du skulle slette den.

Vær derfor veldig forsiktig med hvilke linker du trykker på, og hvilke tjenester du gir tilgang til profilen din.

ID-Tyveri


Bilde av MakeHackVoid

Fram til nå har vi snakket om hva de sosiale mediene og deres brukere kan bruk informasjonen din til, men du tenker kanskje at du kan stole på disse store firmaene og at de ikke vil misbruke informasjonen din. Det kan sikkert være tilfellet (selv om vi ikke har noen garanti for det). Men en annen risiko vi eksponerer oss for ved å dele mye informasjon er ID-tyveri.

ID-tyveri kan foregå på to måter, igjennom hacking, eller igjennom sosial manipulering (Social Engineering).

Hacking

VI har sett at flere store nettsider har blitt hacket, Playstaion Network (PSN) og Linkedin er noen store aktører man i utgangspunktet ville ha stolt på, men som allikevel ble hacket og mistet passord og kredittkortinformasjon brukerne hadde gitt fra seg.

Så hva kan skje når noen får tak i denne informasjonen om deg?

De kan misbruke kredittkortinformasjon og tappe kontoen din. De kan også utgi seg for å være deg på nettet og gjennomføre handlinger du aldri ville ha gjort.

Veldig mange personer bruker samme passord på mange tjenester, har noen da fått tak i innloggingsinformasjonen til en tjeneste vil de da kunne logge seg på andre kontoer du har og også ta over disse. Får de da tilgang til e-posten din vil de kunne finne mye personlig informasjon og også andre passord du har til andre tjenester.

Sosial manipulering

Selv om en hacker ikke har fått tilgang til innloggingsinformasjonen din, så er du fortsatt ikke sikker. Mange hackere bruker sosial manipulering for å skaffe informasjon om deg, eller innloggingsinformasjonen din.

En vanlig måte å gjøre dette på er å skaffe informasjon om deg som gjør at de kan forandre passordet på din konto.

Når du har opprettet en konto på et tjeneste så husker du sikkert at du har oppgitt svar på sikkerhetsspørsmål som: «Hva heter gaten du vokste opp i», «hva er din mors pikenavn» og «hva var navnet på ditt første kjeledyr». Hvis du tenker på all informasjonen som ligger ute om deg på nettet, kan noen da finne denne informasjonen? Hvis du for eksempel har skrevet noe på Facebook eller Twitter som «Hjemme hos mamma og pappa i koseliggata» eller «Har nettopp fått meg hund for første gang :-D Fido er sååååå søt!» da er det en enkel sak for den personen å sette en nytt passord på kontoen din.

Et godt tips når det gjelder disse sikkerhetsspørsmålene, er at svaret ditt ikke trenger å være sant. Får du et spørsmål om hvilken gate du vokste opp i, er det ingenting i veien for at du svarer «pannekake», da gjør du det mye vanskeligere for de som bruker slike teknikker.

Når du bruker et unikt og sikkert passord på alle tjenester og i tillegg har trygge svar på alle tjenestene du bruker, er du da trygg?

Dessverre, nei. Hvis noen klarer å finne ditt fulle navn, adresse og fødselsdato så har de nok informasjon om deg til å stjele Iden din. For eksempel så kan de da bestille et kredittkort i ditt navn, eller registrere kontoer på nettet som fremstår som deg.

Her kan du lese om Ida som ble utsatt for dette: http://www.dinside.no/851441/ida-fikk-stjaalet-post-og-identitet

Husk derfor å være restriktiv med all informasjon du gir i fra deg, uansett om du stoler på tjenesten eller ikke.


Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Unported lisens.


Utskriftsvennlig versjon